Merkenavn og internett

664 milliarder kroner. Det er altså nå merkeverdien til Google, i følge reklamenettverket WPP og VG. Google er nå verdens mest verdifulle merkenavn. På andreplass ligger IBM. Og det merket som lenge lå på toppen, Coca Cola, raser nedover listen og ligger nå på femteplass.

Ting endrer seg altså en god del når det gjelder merkevareverdi. Fremfor noe bør vel denne nye rangeringen fra WPP minne om at merkevarebygging på Internett fungerer bra. Flere av merkene som troner høyt opp på listen - og selvsagt også Google - henter mye av sin merkevarestyrke fra nettet.

Lenge var det mye tvil om merkeeffekten av nettannonsering. Og fremdeles er det en komponent ved nettannonsering som det er vanskelig å prissette korrekt. Nå kan det ikke lenger være mye tvil om at effekten er der og kan være sterk. Men fremdeles trenger vi studier som kan bestemme hvor sterk denne effekten er og hvordan nettannonsering samspiller med andre faktorer.

Endelig mer konkurranse på iPhone

Prisene på iPhone har vært syke ganske lenge. Jeg synes det er en vidunderlig liten dings og kunne godt tenke meg en. Og jeg har god råd til det. Men selv om jeg stort sett er en prinsippløs fyr, har jeg noen få prinsipper her og der. Eller hang-ups. Så når Norwegian kom, reiste jeg minst mulig med SAS og brukte Norwegian så mye jeg kunne selv om jeg tapte tid på det fordi jeg mislikte SAS.

Og det samme er det med iPhone. Jeg kommer til å nekte meg gleden av en iPhone inntil prisene både på telefonen, abonnementet og for data på mobilnettet blir fornuftige. Netcom har drevet med en form for rip-off som jeg hater. Så jeg har også for lengst sagt opp mobilabonnementet hos dem.

Så får vi se om Telenor er noe bedre. Jeg tviler vel på det. Men kanskje blir det konkurranse? Jeg kan jo håpe?

Navn og merke

Sylvester Stallone. Arnold Schwarzenegger. Dolph Lundgren. Jason Statham. Mickey Rourke. Randy Couture. De er all navn. Navn på personer som har fått til noe. Som har gjort seg bemerket. Navn vi kjenner. Navn som har ulike betydninger. Italian Stallon. Bokseren Rocky. The Terminator. Guvernør Schwartzenegger. Og så videre.

Kjente personer. Gode merkenavn. Og nå samler Sylvester Stallone dem øyensynlig i en film. Hele bunten og noen til. Han spurte Jean-Claude Van Damme om å være med også, men han sa nei. Fordi det eneste Stallone kunne si om filmen og van Dammes rolle i den var at han kom til å tjene masse penger.

Og selv om ikke det var nok for van Damme, så er det likevel på en måte sakens kjerne. Merke er penger. Mange merkenavn er mer penger. Uansett hva denne filmen kommer til å handle om så kommer den til å dra in masse penger. Og om forhåndreklame, smånyheter underveis om filminnspillingen, og så videre håndteres riktig, så kan det bli veldig masse penger.

Så Stallone hadde rett han. Det er jeg sikker på. Når han sa til van Damme at han kom til å tjene masse penger. For merke er penger. Og historisk sett har aldri merke vært så mye penger som nå.

Nettavisenes internettstrategi - medspiller eller motspiller?

Jeg lurer på hva Dagbladets internettstrategi egentlig er. Det er jo rimelig klart at Dagbladet taper ut mot VG på internett. Og etterhvert som nettet blir stadig viktigere både som kanal for distribusjon av innhold og for produksjon av innhold, tyder alt på at forskjellen mellom Dagbladet og VG bare vil øke.

VG har lagt seg på en linje der de produserer og legger ut mye mer stoff. Derfor får de også en langt mer interessant avis. Dernest har de masse diskusjoner og aktiviteter på sidene sine. Og de har tygeligvis også en strategi om at leserne skal trekkes med i produksjon av innhold. Dels ser vi dette ved at avisen har egne blogger (vgb-blogger, som nå oppdateres og bringes på en Wordpress-plattform), dels ved at de bruker Twingly.

Dagbladet har betydelig mindre aktivitet på siden sine, mindre bredde i stoffutvalget, færre diskusjoner, og ingen blogger. De bruker også Twingly, men sensurerer i stor grad, se for eksempel banningen av zett-utenfra. Om dette er Dagbladets strategi - å sloss mot internett og skulle dominere og styre, snarere enn å være medspillere på en respektfull måte, da tror jeg ikke de vil lykkes!

Markedsføring i offentlig regi

Markedsføring er så mangt. Nå ønsker det offentlige å sette i gang med en ny og enda sterkere kampanje mot røyking. Denne gangen øsnker de å ta i bruk sterke visuelle virkemidler, slik det er gjort i en del andre land. Konkret betyr det at skjønne bilder, slik som det du ser her, skal pryde alle sigarettpakkene.

Det må jo bety at det offentlige ikke respekterer at røykere fatter beslutninger om sin egen røyking med kunnskap om skadeligheten? At noen ikke er enige i de beslutningene, og siden de noen er flertallet kan de som etter deres oppfatning trakasseres? Uten at det trekkes grenser for trakasseringen?

Jeg lurer på om noen av de som foreslår dette tenker en tanke på de som røyker? Og det tas et eneste hensyn? Hvor grensene går eller skal trekkes for de rettroendes forfølgelser av mindretallet?

Og, i samme slengen - hvor går egentlig grensene for bruk av usmaklighet i markedsføring? Eller er det slik at sånne grenser bare gjelder for næringslivet, ikke for det offentlige?

Jeg bare spyr?

Jeg viser også til to innlegg fra andre blogger: De som røyker bør respekteres og Fargerike bilder på brusflaska. Se også: Vil ha 20-årsgrense på snus og sigaretter

Eminem bruker viral markedsføring

Eminem sutret forrige gang en av låtene hans lekket på nettet og ble spredt viralt. Men det var sikkert spill for galleriet. Og forsterket sikkert også spredningen av låten.

Og det må ha vært vellykket. For nå spres nok en låt av Eminem på nettet. Forskjellen er at denne gangen har han lekket den selv. Og det er jo litt dumt. For da kan han ikke sutre etterpå. Og da blir kanskje resultatet litt svakere. Hvem vet.

Jeg har en mistanke om at Eminem vet hva han gjør og at trikset vil lykkes. For det handler jo om å bygge merkevaren Eminem, få folk til å lytte og blir kunder. Deretter kjøper de. Men ikke før. Og folk llytter mindre på radio og er mer på nettet. Så dette blir viktigere og viktigere!

Smart, smart, smart!

Moderne krigføring er også markedsføring

Det står en spennende artikkel i Dagbladet om internettmarkedsføring i dag. Dagbladet forteller ganske detaljert om hvordan israelerne organiserer arbeidet med å få frem sine egne synspunkter på det som skjer i Midt-Østen via internett. Og VG bringer en likende artikkel, om full nettkrig i Gaza.

Det er ikke noe av dette som overrasker veldig, utover muligens hvor godt organisert dette virker til å være fra Israels side.

Og selvsagt er det ganske smart. Israel bruker alle de nye mediekanalene som spiller en økende rolle i formidling og bearbeiding av nyheter:

Alle med et fungerende modem kan delta, og aktivister slåss om sekunders oppmerksomhet på nettforum som Facebook, Myspace og Twitter.

- Flere tusen av våre aktivister publiserer bilder, meninger, videoer og kommentarer på nettsamfunn. Slik vil vi bidra til en mer objektiv debatt og avsløre noen av løgnene om Israel, sier israeleren Gilad Stern (28), leder for kampanjen «Hjelp oss å vinne», til Dagbladet.no.

Og de har også en egen nyhetskanal på YouTube der de viser bilder og video fra krigen, skriver Dagbladet.

Israel er imidlertid ikke de første, og vil sikkert ikke være de siste, som bruker nettet aktivt i forbindelse med konflikter. Sist dette skjedde var når Russland gikk inn i Georgia. Men da på en litt annen måte: Da lammet Russland internett og telefonlinjer ut av Georgia for å hindre at Georgia fikk formidle sitt syn internasjonalt. OG imens arbeidet propagandamaskineriet i Russland på spreng.

I moderne tid står vel navnet Goebbels, som mange mener var en svært smart bruker av informasjonskanaler og markedsføringsteknikker i politisk øyemed, som det klassiske navnet en forbinder med dette. Så bruk av markedsføring i slike sammenhenger er velkjent, selv om teknikkene selvsagt er nye.

PS: Også støttespillerne til Palestinerne og Hamas er på nettet og markedsfører på vegne av den siden i konflikten, se for eksempel Angrepene på Gaza, vis støtte på Facebook!